Mikrorengjøring

Hva har du på nattbordet? Skulle gjerne svart blanke magasiner, en passe sær roman, en sprek designerlampe og friske blomster. For noen barn siden, hadde det nok vært et ærlig svar. Nå for tiden varierer innholdet hele døgnet, og er hakket mindre fotovennlig.

Mitt nattbord står, som de aller fl este nattbord, ved siden av sengen. Det står også på strekningen fra stuen til badet. Det stedet i huset vårt med tettest trafikk. Omtrent som en rundkjøring. Lyskrysset på Danmarksplass. Den blå steinen. Festplassen. Minst.

Nattbordet mitt er forvandlet til en møteplass. Passelig høyde. Plass til alle som vil henge, og det befinner seg i nærheten av alle andre fasiliteter. Et sted hvor man kan treffe folk, låne en telefon, få seg noe knask. Det er så enkelt å få tak i noe der.

Om det så er medisin mot tett nese, snottepapir, halspastill eller en kos. Eller fi nne ut hvor mye klokken er.

-Mamma, er det morning nå? Er det morning nå da, mamma?

Nattbordet brukes døgnet rundt. Å kalle det mitt er en overdrivelse. Det er husets minste fotgjengere som bruker husets minste bord aller mest. De som sjelden forlater et rom, uten å ha med seg litt ekstra håndbaggasje. De som kontinuerlig frakter krimskrams. I går kveld sovnet jeg med en lommelykt, tre rosa hårstrikk og en smokk ved min venstre side. Ingenting var mitt, og det var heller ikke jeg som la det der. Det første jeg så i morges da jeg våknet, var øynene til en rød monstertrøkk. Den klumpete, uelegante lekebilen stirret på meg fra nattbordet mitt. Ved siden av den lå en tom pakke med rosiner, av aller minste sort, en brannmann i plast, og noen q-tips.

Muligens var det den skarpe morgensolen som ga meg ekstra krefter og det lille puffet, eller kanskje var det et hint av vår i luften. Det må ikke være sånn!

Det er tid for en mikrovårrengjøring. Om resten av huset fl yter får bare være. I vår skal jeg vinne mitt lille bord tilbake, ta opp kampen mot rusk og rask. Det skal skrubbes og vaskes. Heretter taes det kun i mot blomsterbud, helst markblomster, håndplukket av lubne små hender. En og annen kos, og til nød en lekkert illustrert barnebok. En bitteliten fjong bil. En søt hårklemme og en og annen drue.

Det gjelder å begynne i det små.