Må dele

Det kjekke med å ha barn, er at man kan finne på så mye fint sammen. Med en hel flokk, er det ikke måte på hvor mye moro man kan ha det!

Som i de fleste barnefamilier er det hos oss pur idyll fra morgen til kveld. Her står alle pent i kø og venter på tur for det aller meste. Ingen krangler om å få melk først, og ingen er misfornøyd med fargen på koppen. Ingen er sure fordi det kom noen sukkerkorn oppå rosinen på havregrøten, og ingen blir forbannet fordi noen andre var så generøs og tok av en kork på en smørosttube. Ingen blir heller det minste fornærmet om noen sitter på den stolen som noen andre hadde i går. Det som er så fint med å være en hel flokk, er at sjansen for at EN er blid og fornøyd, øker! Så det er vel ikke så rart at jeg stadig vekk kaster meg over hyggelige felles prosjekter.

Nå i mørketiden, er det ingenting som er koseligere enn å bake. Fram med forkler, bakebolle og noe å røre med. En visp. En sikt. En slikkepott. En krakk. En liten teskje pepper og et kilo med farin. Eller et enormt kranglingspotensiale!

En god idé forvandles på et blunk til en stinkedårligplan, med tre barn som vil være med å hjelpe.Samtidig. Bor man i et bittelite Bergenshus, kan man faktisk ikke ha tre kliss like eksemplarer av alle tenkelige kjøkkenredskap. Man må dele!

“Ikke plass til meg! Eg vil røre no!” sier den ene lillebroren. “Eg sto her først. Eg vil ha den. Eg hadde an!” sier den andre. “Flytt dokkar, det e faktisk eg som e best på visping og røring!” sier storesøsteren selvsikkert, skviser bort småbrødrene og hylekoret starter.

Kjempeharmoni. Ingen tvil om det.

I de millisekundene hvor ingen sutrer, ingen har snott som må tørkes, ingen spiser smør rett fra pakken og ingen gnir smørfingre på storesøsteren sin genser. Sånne småstunder er verdt alt melet på gulvet. Slike øyeblikk må deles!

– Christine